Refleksjon TV-reportasje

Disse to ukene har vi jobbet med en tv-reportasje, temaet jeg valgte å ha reportasje om var proffboksing. Når vi valgte denne oppgaven, så fant vi personer som var relevant for temaet vårt.

Først intervjuet vi en nevropsykolog, Stian Maroni. Vi valgte å intervjue han fordi han har studert hjernen og hvilke skader som kan komme av forskjellige årsaker, derfor kunne han fortelle oss mye om hvilke skader proffboksing kan påføre hjernen. Det at han er en fagperson gjør at han er en troverdig kilde.

Deretter valgte vi å intervjue en politiker fra Frp, Atle Simonsen. Grunnen til at vi valgte å intervjue han er fordi Frp har lenge ønsket at proffboksing skal bli lovlig i Norge. Det at han er en politiker som brenner for saken er positivt, men selv om han er det er han kritisk til skadene som kan forekomme. Jeg mener at han også er en troverdig kilde, ikke bare fordi han er en politiker men også fordi han ser begge sider av saken på en kritisk måte.

Til slutt intervjuet vi Ole Klemetsen, vi intervjuet han fordi han selv har vært proffbokser. Da vet han hvordan det er å være inne i boksemiljøet, han har vært gjennom både de positive og negative tingene med boksing. Det at han vet hva han snakker om, utifra egne erfaringer gjør han til en troverdig kilde. For noen kan det være at han ikke er en god nok kilde, ettersom at han er treneren min. Da vil nok noen tro at jeg vil fremstille han på best mulig måte, og å se saken fra hans side. Dette er feil, fordi grunnen til vi valgte han er fordi han selv har erfaringer som proffbokser.

I tillegg til at vi intervjuet disse personene, filmet vi fremmede på gaten for å høre deres meninger. Dette valgte vi å gjøre for å høre befolkningens meninger, og ikke bare fagpersoner eller personer som interesserer seg for temaet. I denne saken var det relevant å spørre andre i samfunnet også for å få et bredere syn på meningene folk hadde anngående proffboksing.

Stian Maroni, Atle Simonsen, Ole Klemetsen og de tilfeldige personene på gaten er med på å fremme budskapet vårt på vær sin måte. De har bidratt til å gi oss det fullstendige bilde av hvordan proffboksing er. Vi har funnet ut at proffboksing ikke er så farlig som ganske mange tror, og at det er ganske vanskelig å få store skader på hjernen. Vi har også funnet ut at det er mange som er i mot proffboksing, men alikevel en del som er for proffboksing. Budskapet vårt er at folk skal få et fullstendig bilde av proffboksing, både de positive og negative sidene, og at de skal forstå at proffboksing ikke er så farlig som mange tror det er.

De personene jeg valgte å intervjue, hverlfall de tre store intervjuobjektene har jeg vært skikkelig kildekritisk til. Jeg kunne nok gjort det litt bedre om vi hadde valgt å intervjue en annen person enn Ole Klemetsen, fordi noen kan mene at han ikke er en sikker kilde fordi han er treneren min. Atle Simonsen er en Frp politiker, og utifra kunnskapen han hadde om temaet vil jeg regne han som en sikker kilde. Nevropsykologen Stian Maroni er en fagperson, og med kunnskapen han har om hjernen og hjerneskader så mener jeg at han også er en sikker kilde.

Når man er en nyhetsreporter er det viktig å være kritisk til kildene sine, fordi det er ikke sikkert alle har så mye kunnskap som man tror, og av og til er kanskje kunnskapen feil i tillegg. Når vi begynte med denne oppgaven var vi veldig kritiske til kildene våre, for å finne en sikker kilde.

Intervjuene våre gikk ganske bra med alle sammen. Jeg føler vi klarte å bruke den vinkelen som funket best når vi filmet og intervjuobjektene våre svarte godt og utdypende. Det var ingen problemer i kommunikasjonen mellom oss og intervjuobjektene. Filmen er redigert slik den er for å fremme budskapet vårt, budskapet vårt er at proffboksing ikke er så farlig som mange tror. Grunnen til at vi valgte å lage en TV-reportasje om proffboksing var for å finne ut om man kunne få så alvorlige hodeskader, og om dette var et godt nok grunnlag til at proffboksing forbli ulovlig i Norge. Når vi fikk oppgaven fant vi ut hvem vi ville intervjue og kontaktet dem samme dagen for å lage avtaler med dem. Vi laget også spørsmålene i god tid før intervjuet slik at vi skulle ha det vi trengte når vi intervjuet. Jeg føler oppgaven ble slik som vi forventet, og jeg føler vi fikk det bra til. Når vi redigerte oppgaven la vi på voiceover som passet, slik at det skulle fullføre reportasjen. Det var ikke noe som gikk galt når vi intervjuet og det var heller ingenting som gikk galt da vi redigerte. Da er jeg hvertfall fornøyd.

Denne oppgaven var veldig interessant og jeg føler vi har lært ganske mye gjennom hele perioden. Dette er også noe som jeg interesserer meg for, og det gjør at oppgaven blir gøyere med engang. Redigeringen gikk også bra, og jeg redigerte den slik at den skulle reflektere oppgaven og fremme budskapet.

Filmplakat og cover

I disse to ukene har vi jobbet med å lage en filmplakat og et filmcover. I tillegg til dette skal vi blogge om målgruppe og personaer. Når vi begynte med denne oppgaven skulle vi lage skisser til hvordan vi ville at det ferdige resultatet skulle se ut, det blir ofte forandringer etter skissene, men det må man regne med. Her er skissene mine:

Her er det ferdige dvd-coveret mitt. Det ble ikke seende ut slik jeg tenkte når jeg laget skissene, men jeg synes det ble bedre slik som dette. Jeg valgte å ha dobbel skrift som tittel på fremsiden, da brukte jeg svart som hovedfarge og hvit som "skygge". På den streken som er mellom fremsiden og baksiden, valgte jeg å ha den dobble skriften litt uklarer på grunn av navnet. Meningen med dette er fordi når du driver med stoff så blir du ofte litt nedsatt i hodet på noen områder, og på noen ting ser du ting litt uklarere enn normalt. Bakpå står det litt om hva filmen handler om, terningskast, noen bilder fra filmen og tittel, regi, script, lyd, bilde osv. Bildet på fremsiden av dvd-coveret er redigert i Photoshop først, også er det lagt inn i Illustrator for å legge til lyd, og ferdigstille det. Jeg valgte å ha handlingsreferatet, terningkast og alle de personen som har deltatt å gjort noe i filmen i hvitt, ettersom jeg valgte en svart bakgrunn. Jeg tok ikke med noe mer på baksiden av coveret fordi jeg følte det ble veldig rotete da.

Her er den ferdige filmplakaten min, den ble heller ikke slik som jeg tenkte den skulle se ut når jeg lagte skissene. Jeg har valgt å bruke svart på tittelen og på skuespillerne fordi jeg følte det var det som passet best til filmen, og det som så best ut på plakaten. Grunnen til at man bare ser litt av dark dealer er fordi hun skal komme jeg snikende innpå nerden, og dette skal skape en mystisk stemning. Det at jeg har uthevet etternavnet til skuespillerne litt ekstra er fordi, jeg ville legge mer vekt på etternavn. Bildet på filmplakaten ble først redigert i Photoshop, også la jeg det inn i Illustrator og la til teksten, og ferdigstilte det slik jeg ville ha det.

MÅLGRUPPE:

Målgruppen til filmplakaten og dvd-coveret er gutter og jenter i alderen 14-17, altså typiske ungdommer. Det er mest beregnet for ungdommer i Rogaland, ettersom det er brukt stavangerdialekt i filmen, og dette er kanskje ikke like forstående for alle. Utdannelsesnivået deres er ungdomskolen og videregående, altså elev/student. Økonomien deres ligger mellom 1000-3000kr i måneden, de jobber litt etter skoletid. De har en god holdning, og liker å trene, høre på musikk og være med venner. De bør ha en normal teknologisk kompetanse, at de vet hvordan tv, datamaskin og telefon fungerer, mer enn dette er ikke nødvendig. 

PERSONAER:

Simen er 15år, han bor i Bergen, han går på ungdomsskolen, han har også en jobb noen kvelder i uka etter skolen på en klesbutikk for menn, han tjener 3000kr i måneden. På fritiden spiller han fotball, hører på musikk, trener på treningssenter, se film og spille. Han kjøper endel spill og filmer. Han har god forståelse for datamaskin, og har en mac. I tillegg har han en Samsung Galaxy S4.

Julie er 17år, hun bor i Sandnes, hun går på videregående skole, i tillegg jobber hun i et matbutikk noen dager i uka, hun tjener 5000kr i måneden. Hun ønsker å bli fotograf når hun blir eldre. På fritiden driver hun med turn, danser, hører på musikk, tar bilder og hun liker også å se film. Hun kjøper noen filmer og cd-er. Hun har en mac, Iphone og nettbrett.

Marita er 14år, hun bor i Oslo, hun går på ungdomsskolen, hun jobber på en cafe noen dager i uka, og tjener 2000kr i måneden. Hun er veldig glad i klær og mote. På fritiden trener hun på treningssenter, er med venner, ser film, blogger og spiller håndball. Hun kjøper en del klær og noen filmer. Hun har en mac, HTC og nettbrett.

PROSESSMODELLEN:

Senderen er vi som har laget plakaten og coveret, og mottakeren er ungdommer i alderen 14-17år. Budskapet i fimen er at folk skal få en forståelse av hva narkotika gjør med folk, og at det ikke er bra. Innkodingen består av hva vi klarer å formidle videre til mottakerene av filmen, for å selge dem filmen vår. Avkodingen består av i hvilken grad mottakeren klarer å forstå budskapet. Noen ganger kan det komme støy mellom senderen og mottakeren, hvis mottakeren oppfatter budskapet feil, eller senderen ikke viser budskapet klart nok. Støyen på dvd-coveret kan være det at tittelen er i dobbel tekst, og det kan være mottakeren misforstår dette.

RESEARCH - FILMPLAKAT:

Felles for mange filmplakater er at tittel ofte står nede på filmen, under bildet på en måte. Og et annet kjennetegn er at mange av de har regi, script, lyd, bilde o.s.v. under tittelen, oftest er dette i hvit. Felles er også at de fleste filmplakater har hvit tittel, kanskje for å fange oppmerksomheten lettere, fordi hvit er en lys farge som tiltrekker seg oppmerksomhet. De bruker også et spennende bilde, eller et bilde som gjør mottakeren nysgjerrig. 

Film med hovedfokus på Hollywoodmodellen

Denne uken har vi fått en ny oppgave som skal gå over to uker, oppgaven går ut på at vi skal lage en film med hovedfokus på Hollywoodmodellen. Det vi kan lage er kortfilm, stopmotion/animasjon eller dokumentar der vi skal bruke historiefortelling med filmatiske komposisjoner, utsnitt og virkemidler. Det første vi skal gjøre er å lage manus/storyboard/shotlist, og alle skal blogge individuelt gjennom oppgaven. I tillegg skal filmen vare i max 3minutter. Filmen skal være en spenningsfilm, og inneholde anslag, konflikt, løsning, en protagonist med karakterutvikling og en antagonist.

Jeg er på gruppe med Lillian og Levi. Filmen vår skal handle om kidnapping på en skole, rektoren skal kidnappe ei jente som går på skolen. Filmen skal begynne med at skolen er slutt, og at hun er på vei ut av skolen for å komme seg hjem. Rektor kommer springende bak henne og sier at hun kan sitte på med han hjem. Bort til bilen slår de av en prat, og snakker om hvordan det går på skolen. Helt uventet sier rektor at han alltid har vært litt fascinert av henne, hun blir overrasket og spør hva han mener med det. Han forteller om facebook-profilen, og bildene hun legger ut. Dette gjør henne redd, og hun forteller at hun heller kan gå hjem, men dette er ikke greit for rektoren.

Den rollen jeg skal ha nå når vi lager film er at jeg skal være kameramann. Hvis jeg bruker kameraet rett kan jeg få til å skape forskjellige effekter under innspillingen av filmen. Et viktig filmatisk virkemiddel er bildeutsnitt. Utsnittet er avstanden av det vi kan se i bildet, og det er viktig å bruke bildeutsnitt på rett måte for å få frem det vi ønsker at seeren skal fokusere på. Min oppgave er å få frem budskapet i filmen ved å bruke de ulike filmatiske virkemidlene gjennom kamera. En annen effekt vi kan bruke er perspektiv, de ulike perspektivene skaper forskjellige effekter. Kameraføring er og et viktig filmatisk virkemiddel, hvordan man velger å føre kameraet har mye å si for hvordan filmen blir seende ut.

I tillegg til at jeg skal være kameramann, skal jeg være Script også. Da har jeg ansvar for å følge med på skuespillerne, at de ser like ut i de ulike klippene, og at de ikke forandrer på håret før neste klipp for eksempel. Jeg har også ansvar for å fortelle skuespillerne hva de skal si, hvis de glemmer replikkene sine.

Nå er vi snart ferdige med manuset, vi holder på å ferdigstille det. Når det er ferdig skal jeg legge det ut på bloggen, vi har også bestemt oss for å filme på mandag. Her er det ferdige manuset:

EXT. SKOLEGÅRD - DAG

Skoleklokken ringer, og en elever kommer ut av inngangsdøren til Pinne barneskole. Sist ut kommer MATHILDE (12), med en liten skolesekk på ryggen og musefletter. Hun stopper ett stykke bort fra inngangspartiet, og ser bortover en lang vei. Hun sukker, retter på sekken og begynner å gå.

INT. REKTORS KONTOR - SKOLE - DAG

Rommet er mørkt, og de eneste lyskildene er en computerskjerm og noe sollys som slipper inn mellom persienner. Bak en skrivepult sitter rektor SIGMUND SPANKLER (35), og bruker en pc. Facebook-profilen til MATHILDE. Skjermen reflekteres i brillene han bruker, og ett smil kruser seg om munnen hans. Han spinner rundt i kontorstolen, og vi ser rektorsikltet i forgrunnen på pulten. Han ser ut vinduet.

EXT. SKOLEGÅRD - DAG

En gjeng barn går forbi kameraet. MATHILDE kommer litt etter, og henger litt med hodet.

INT. REKTORS KONTOR - SKOLE - DAG

Rektoren smiler ekkelt, og begynner å gå mot døra.

EXT. SKOLEGÅRD - DAG

MATHILDE går for seg selv. SIGMUND kommer ut ytterdøren.

SIGMUND

(Roper)

Hei, vent litt!

MATHILDE snur seg, og ser at rektoren hennes nærmer seg gående. SIGMUND kommer helt bort.

SIGMUND

Hei MATHILDE, er du på vei hjem?

MATHILDE

Ja...

SIGMUND

Så mamma konne ikkje henta deg i dag?

MATHILDE

Nei, eg må gå heilt heim sjøl...

SIGMUND

Men, eg kan jo kjøra deg?

MATHILDE smiler bredt.

MATHILDE

Ja!

SIGMUND

Bilen min e borte på parkeringsplassen.

SIGMUND smiler lurt til henne, og de begynner å gå bortover mot parkeringsplassen.

SIGMUND

Går alt bra på skolen?

MATHILDE

Njaa... Matte e vanskeligt...

SIGMUND

Ja eg kan jo lære deg litt... koss du plusse 1 og 1 og sånt?

MATHILDE

Det kan eg jo! Det e bare vanskeligere ting...

SIGMUND

Meine du 69 og sånt?

MATHILDE ser uforstånde på rektor.

MATHILDE

Eg forstår ikkje...

SIGMUND

Eg kan forklare det i bilen.

De går stille i ett par sekunder.

SIGMUND

Eg har alltid vært litt fascinert av deg MATHILDE.

MATHILDE

Å?

SIGMUND

Ja, eg har jo sett facebookprofilen din... For å sei det sånn så holde du holde meg oppe om nåttå. Og de bildene...

MATHILDE ser forskrekket på SPANKLER. Hun stopper opp, og rektor snur seg mot henne.

MATHILDE

Rektor, eg tror eg kan gå heim skjøl...

SIGMUND

Nei! Du komme me meg!

SPANKLER prøver å gripe tak i MATHILDE. Hun begynner å løpe vekk. Rektoren tar tak i sekken hennes. Han river henne med seg, og sleper henne etter seg mot parkeringsplassen.

Ting gikk ikke helt som planlagt for oss, når vi skulle ut å filme fikk vi ikke lov til å filme der vi skulle. Og dagen etterpå ble jeg syk, derfor fant vi ut at vi var nødt til å gjøre noe annet. Vi bestemte oss derfor for å lage en ny ide, og filme den. Den nye ideen vår går ut på "dealing" av stoff, der en nerd blir tvunget til å prøve og selge stoff for å være med i gjengen.

I dag er det onsdag, og vi har filmet til den nye ideen vår. Siden dette på en måte ble vår backup blir nok dessverre ikke filmen like bra som den skulle blitt. Jeg er kameramann og filmet det vi skulle filme i dag. Vi ble enige om scenene og hvilke kamerautsnitt vi skulle ha, også var det bare å kjøre på med filmingen. Nå er det bare redigeringen av filmen som gjenstår, det blir gjort i dag og i morgen. 

Nå er jeg nesten ferdig med redigeringen av filmen, og det begynner å ligne på en film nå. Redigeringen har gått bra, og jeg har funnet ut av det jeg trengte til å redigere ferdig. Nå er jeg da ferdig med redigeringen, og jeg skal levere inn filmen snart. 

Øvingsoppgave

Her er det ferdige resultatet av øvingsoppgaven:



Sangen i filmen passer ikke så godt, og det er jeg klar over.

Film - øvingsoppgave (utsnitt - tempo)

Vi fikk en øvingsoppgave som gikk ut på at vi skulle lage en kortfilm som varer i ca. 30 sekund. Filmen skal bestå av minst 10 ulike instillinger med flest nærbilder der vi forteller en liten historie. Oppgaven vi valgte er slik:

- Person A har en veldig viktig ting han/hun vil si til B, B er opptatt og A får ikke fortalt den han/hun vil.

Filmen skal være uten dialog, og alle på gruppen skal redigere sin egen versjon med lyd. Vi skal legge på effektlyder og musikk slik at stemningen vi ønsker å formidle kommer godt frem.

Vi begynner med å filme hele rommet bakfra, da ser vi at person B sitter å ser på tv. I klipp nummer 2, får vi se et nærbilde av person B som ser på tv. Klipp 3, får vi se et nærbilde av dørhåndtaket som går nedover. I neste klipp får vi se et nærbilde av beinene til person A, slik at vi ser når person A går innover i rommet. I klipp nummer 5 kommer person A bort til person B (filmes fra siden til person B), slik at person A kikker mot kamera og person B kikker mot tven. Neste klipp får vi se at person A prøver å få kontakt med person B, via å poke person B i armen. Klipp 7 blir nærbilde av at person A poker person B. I klipp nummer 8 får vi et nærbilde av person A som er frustrert over å ikke lykkes med å få kontakt med person B. Neste klipp får vi se at person A kikker mot tven og ser at det er litt innterressant. Og kortfilmen avsluttet med å filme bakfra at begge to kikker på tv.

Street Artist - Banksy

Street art, eller som det heter på norsk gatekunst er utført offentlig som regel anonymt og ulovlig. Gatekunst innebærer ofte bruk av spraymaling. Det kan også være klistermerker og maling.

Banksy er en kjent engelsk street artist, han arbeider under et pseudonym. Street arten hans er ofte satiriske kunstverk som omhandler emner fra politikk, kultur og etikk. Banksy er en av de mest kjente street artistene, og det spekuleres ofte om hvem som egentlig står bak navnet Banksy. 

Her er noen av verkene Banksy har laget:

Grafitti/perspektiv øvingsoppgave

Denne uken jobber vi med gatekunst på skolen, og i den sammenheng skulle vi ha en øvingsoppgave. Øvingsoppgaven gikk ut på at vi skulle redigere en blomst inn på en murvegg, også skal det se ut som om det på en måte er tegnet på.

Hvordan er det på vågen? - FRI PLATFROM

Nå skal vi jobbe med fri platform i fem uker fremover. Oppgaven går ut på at vi skal lage noe som kan vises frem til 9. og 10. klassingene som besøker skolen. I oppgaven skal vi vise hvordan det er å være eleve på Vågen vgs. Vi kunne velge om vi ville jobbe individuelt eller i par/grupper. Nå som vi har fri platform har hver enkelt mulighet til å jobbe med det den liker best. Vi kan jobbe med foto, film, grafisk eller lyd. Selve produktet kan være å lage en tegneserie, en brosjyre, en fotoserie, en tutorial, en digital historie, en dokumentarserie eller en stemningsrapport fra MK Vågen.

Individuelt eller gruppe?
Jeg skal være på gruppe sammen med Lillian.

Hvilken platform?
Film.

Hvem har hvilke roller?
Lillian: Skuespiller, Redigering
Julianne: Skuespiller, Kameramann

IDEEN VÅR:

Vi skal da lage en film om hvordan livet som elev på Vågen vgs er. Vi har funnet mange ideer, men vi er ikke helt sikkre på hvilken av de vi vil bruke enda. Det er både + og - med de ideene vi har kommet frem til nå, derfor har vi ikke konkludert med hvilken vi skal bruke enda.

ARBEIDSPLANEN VÅR:

Vi skal filme en del av scenene våre på skolen, fordi oppgaven vår går ut på å gi folk et inntrykk av hvordan skolen og eleven er. Vi skal filme noen av scenene i kantinen, gangene

Prefleksjon:

Oppgaven er å lage et produkt som presenterer hvordan Vågen Videregåendeskole er. Målgruppen er ungdomsskoleelever som kommer på hospitering til skolen vår. Produktet skal gi 9. 10.klasse et inntrykk av hvordan vi har det her på skolen.

Medieproduktet vi skal lage er en film. Grunnen til det er at det er film vi liker best. Det er også lettere å formidle budskap gjennom film, samtidig som det er mer sosialt enn for eksempel å lage en brosjyre.

Budskapet i vår film er at fordommene ikke alltid er sånn som i virkeligheten. Mange tror Vågen er full av hipstere, og at alle er wierdoer som går rundt med snåle klær. Når vi begynte på denne skolen lærte vi fort at det ikke var sånn her, å det ha vi tenkt å la 10.klassingene få vite.

For å få frem dette budskapet skal vi illustrere hvordan folk tror Vågen er, og så avsløre hvordan det egentlig er.

Det kan oppstå uønskede budskap som for eksempel at Vågen kan virke som en kjedelig plass, men dette skal vi klare å unngå ved å være med tydelige og være ops på hva som kan gå galt.

Mediehistorie Infotainment

Den oppgaven vi skal begynne med denne uken er en tverrfaglig oppgave i engelsk og mediefag. Denne perioden skal jeg jobbe med et selvvalgt tema i mediehistorien. Jeg skal lage en digital fortelling i Premiere der jeg skal formidle et informativt innhold på en underholdende måte. For å kunne nå et større publikum skal vi bruke et internasjonalt språk, nemlig engelsk.

OPPGAVEN:

Oppgaven skal løses individuelt, og temaet skal være medierealtert. Jeg skal lage min egen vinkling (problemstilling eller en mer spesifik undertittel). Filmen skal vare i 3-6 minutter. Filmen skal inneholde en tittelside/-sekvens og creditsekvens med kilder. Jeg skal skrive et manus på engelsk (ca. 300 ord), der jeg skal bruke min egen stemme på filmens lydspor. Jeg skal også skrive en refleksjon på engelsk om arbeidsprosessen og resultatet. Vi skal jobbe med denne oppgaven i uke 15 - 17. Utifra denne oppgaven får jeg vurdering i engelsk muntlig og skiftlig, medieproduksjon og mediekommunikasjon.

TEMA:

Jeg skal velge meg et tema fra medie-/uttrykkshistorien.
Det kan for eksempel handle om:

- Teknologisk utvikling:
Ex: Telefon, datamaskin, boktrykkerkunsten, fotografiet osv.

- Medier:
Ex: Avis, radio, tv osv.

Undertittel/ Problemstilling:

Med utgangspunkt i valgt tema skal jeg lage en forklarende tittel/problemstilling.
Et tema kan for eksempel være:

- Aviser, tv, internett, plakater, tegneserier, reklame, maleriet, grafikk, radio, film, sosiale medier, telefon, nettbrett, gaming, stilhistoriske ismer, blogg, facebook, YouTube. Viktige personer i mediehistorien - fokus på deres plass i mediehistorien. For eksempel Gutenberg og Steve Jobs.

En forklarende undertittel kan være:
Tema: Telefonens utvikling. Undertittel: Fra fasttelefon til trådløs.

Slike undertitler som "fra fasttelefon til trådløs" er virkelig ikke anbefalt. Det kan fort ende opp med en lang stikkordsmessig oppramsing. Dette er heller ikke noe særlig utfordrende språklig sett, og det er viktig å tenke på ettersom vi også får karakter i engelsk. Derfor er det anbefalt å lage undertitler som ligner mer på problemstillinger, eller å konsentrere seg om en mindre del der man utbroderer mer.

For eksempel: 
Tema: YouTube. Undertittel: Oppskrift på en YouTube hit.
Tema: Internett. Undertittel: Har internett gjort oss klokere?

PROSESS:

Preprod. (ca. 08 - 18 april)

Obligatorisk veiledning og godkjenning av idé. Tema og undertittel.
Produksjonsplan (skal godkjennes).
Storyboard/dreiebok (skal godkjennes).
Premiere Workshop.
Obligatorsik veiledning i uke 16 på manuset (engelsk).
Ferdig manus (engelsk).

Prod. (ca. 17 - 24 april)

Opptak.
Obligatorisk veiledning: 1.utk. til refleksjon.

Postprod. (ca. 22-26 april)

Redigering og innlevering.


INNLEVERING:

Innlevering

Hva skal leveres?	Når?	Hvordan / format?
Blog-innlegg der du introduserer og forklarer oppgaven.	Innen onsdag 10.04 kl 11.20.	Publiseres på din fag-blog.
Blog-innlegg med din produksjonsplan.	Innen onsdag 10.04 kl 15.00.	Publiseres på din fag-blog.
Blog-innlegg med Tema og problemstilling/undertittel.	Innen fredag 12.04 kl. 11.20.	Publiseres på din fag-blog.
Blog-innlegg med Storyboard/- dreiebok.	Innen onsdag 17.04 kl. 15.00	Publiseres på din fag-blog.
Manus på engelsk.	Innen torsdag 18.04 kl. 15.00.	Oppgave på Itstearning.
Ferdig digital fortelling.	Innen fredag 26.04 kl.11.20.	Skolens hard-disk.
Refleksjon på engelsk.	Innen fredag 26.04 kl.11.20.	Oppgave på Itstearning.

Produksjonsplan:


Uke 15:

Mandag - Fikk vite hva oppgaven gikk ut på.
Tirsdag - Tenke på hvordan jeg vil utarbeide oppgaven, og hvordan den skal produseres.
Onsdag - Skrive blogginnlegg der vi forklarer oppgaven, og skriver produksjonsplan.
Torsdag - Utvikle en idé, finne stoff anngående idéen og til manus.
Fredag - Blogginnlegg med tema og problemstiling/undertittel.

Uke 16:

Mandag - Jobbe med bilder og tekst, komme igang med manus.
Tirsdag - Jobbe med manuset på engelsk, variert ordforhold.
Onsdag - Blogginnlegg om storyboard/dreiebok.
Torsdag - Jobbe videre med manuset.
Fredag - Ferdiggjøre manuset, og jobbe videre med bilde.

Uke 17:

Mandag - Opptak av manuset. (Lydstudio 10.35 - 11.20) Legge opptak og bilder inn i Premiere.
Tirsdag - Redigering
Onsdag - Redigering
Torsdag - Redigering
Fredag - Ferdig digital fortelling, innlevering. Refleksjon på engelsk.

TEMA:

Hovedtemaet jeg har valgt til denne oppgaven er den første telefonen. I oppgaven vil jeg fortelle om den første telefonen, hvordan den ble laget, hvordan den virket, den første samtalen, når den første telefonen ble laget. Også ønsker jeg å fortelle om hvor stort det var med oppfinnelsen av telefonen. Jeg vil ha i fokus er at det var avansert med den første telefonen, det var veldig dyrt og de som jobbet med å videreføre samtalen kunne overhøre alt man snakket om.

UNDERTITTEL/PROBLEMSTILLING:

Problemstillingen er hvor stor oppfinnelsen av telefonen egentlig var.


STORYBOARD:

Et storyboard er noe vi lager for å fremstille prosjektet vårt bedre, og for at folk skal få en lettere forståelse av oppgaven. Og for at vi selv skal få en bedre oversikt over hvordan vi vil resultatet skal se ut. Et storyboard inneholder bilder, tekst, notater og effekter om man vil bruke det.

Vigo-plakat

Alle som søker skoleplass i videregående skole, må i løpet av sommerferien sjekke om de har fått skoleplass og gi beskjed om de tar den tilbudte plassen eller ei. På selve plakaten skulle vi ha med informasjon om hvor du søker på skole, og første og andre inntak.

Inntakskontoret i Rogaland Fylkeskommunetrenger derfor
å få designet en plakat som skal trykkes i stående A2-format (42 cm X 59,4 cm). Plakaten skal henges opp på alle ungdomsskoler og videregående skoler i fylket. Jeg fikk i oppdrag å designe denne plakaten!

Av alle plakater som lages, kan din bli trukket ut som ”vinnerplakaten”
og du kan stikke av med en pengepremie i tillegg til heder og ære!

ARBEIDSPROSESS 1 – GRUPPEARBEID

1. Hvem er målgruppen(e)? Målgruppen er ungdommer som skal søke på videregående skole. Og det vil da si fra 10-klasse og eldre.
2. Hva er budskapet og hva er det egentlig som skal formidles til mottakeren?
   Skriv budskapet så konkret og tydelig som mulig. Budskapet som skal formidles frem til mottakeren er at du skal huske å takke ja til skoleplassen du har fått tilbudet om. Og det vil da si at du må huske å logge inn på www.vigo.no i sommerferien for å sjekke hvilken skole du er kommet inn på, også deretter takke ja.

ARBEIDSPROSESS 2 – INDIVIDUELT ARBEID
Lag flere idèskisser. Velg en idè og tegn komposisjonsskisser  - og lag en fengende plakat.
Alle foto og illustrasjoner må du ta eller lage selv. 

Her bildet av skissene mine. 

Etter jeg var ferdig med å lage skisser og tenke ut ideer, valgte jeg den ideen jeg likte best. Egentlig hadde jeg lyst til å ta bilde av Ole Klemetsen, men han hadde desverre ikke anledning før på tirsdag. Dermed endte jeg opp med å ta bilde av Svein, som også er en av boksetrenerene. Etter jeg hadde tatt bildet måtte jeg redigere det slik jeg likte det, og lage det om til en plakat. Jeg har redigert bildet i PhotoShop, også teksten i InDesign.

Her er det ferdige resulatet av plakaten min. 

- Julianne Isabellë

PTF - øvingsoppgave foto

Dette bildet er kontrast. Kontrasten i bildet er svart - hvit. 

- Julianne Isabellë