Refleksjon TV-reportasje

Disse to ukene har vi jobbet med en tv-reportasje, temaet jeg valgte å ha reportasje om var proffboksing. Når vi valgte denne oppgaven, så fant vi personer som var relevant for temaet vårt.

Først intervjuet vi en nevropsykolog, Stian Maroni. Vi valgte å intervjue han fordi han har studert hjernen og hvilke skader som kan komme av forskjellige årsaker, derfor kunne han fortelle oss mye om hvilke skader proffboksing kan påføre hjernen. Det at han er en fagperson gjør at han er en troverdig kilde.

Deretter valgte vi å intervjue en politiker fra Frp, Atle Simonsen. Grunnen til at vi valgte å intervjue han er fordi Frp har lenge ønsket at proffboksing skal bli lovlig i Norge. Det at han er en politiker som brenner for saken er positivt, men selv om han er det er han kritisk til skadene som kan forekomme. Jeg mener at han også er en troverdig kilde, ikke bare fordi han er en politiker men også fordi han ser begge sider av saken på en kritisk måte.

Til slutt intervjuet vi Ole Klemetsen, vi intervjuet han fordi han selv har vært proffbokser. Da vet han hvordan det er å være inne i boksemiljøet, han har vært gjennom både de positive og negative tingene med boksing. Det at han vet hva han snakker om, utifra egne erfaringer gjør han til en troverdig kilde. For noen kan det være at han ikke er en god nok kilde, ettersom at han er treneren min. Da vil nok noen tro at jeg vil fremstille han på best mulig måte, og å se saken fra hans side. Dette er feil, fordi grunnen til vi valgte han er fordi han selv har erfaringer som proffbokser.

I tillegg til at vi intervjuet disse personene, filmet vi fremmede på gaten for å høre deres meninger. Dette valgte vi å gjøre for å høre befolkningens meninger, og ikke bare fagpersoner eller personer som interesserer seg for temaet. I denne saken var det relevant å spørre andre i samfunnet også for å få et bredere syn på meningene folk hadde anngående proffboksing.

Stian Maroni, Atle Simonsen, Ole Klemetsen og de tilfeldige personene på gaten er med på å fremme budskapet vårt på vær sin måte. De har bidratt til å gi oss det fullstendige bilde av hvordan proffboksing er. Vi har funnet ut at proffboksing ikke er så farlig som ganske mange tror, og at det er ganske vanskelig å få store skader på hjernen. Vi har også funnet ut at det er mange som er i mot proffboksing, men alikevel en del som er for proffboksing. Budskapet vårt er at folk skal få et fullstendig bilde av proffboksing, både de positive og negative sidene, og at de skal forstå at proffboksing ikke er så farlig som mange tror det er.

De personene jeg valgte å intervjue, hverlfall de tre store intervjuobjektene har jeg vært skikkelig kildekritisk til. Jeg kunne nok gjort det litt bedre om vi hadde valgt å intervjue en annen person enn Ole Klemetsen, fordi noen kan mene at han ikke er en sikker kilde fordi han er treneren min. Atle Simonsen er en Frp politiker, og utifra kunnskapen han hadde om temaet vil jeg regne han som en sikker kilde. Nevropsykologen Stian Maroni er en fagperson, og med kunnskapen han har om hjernen og hjerneskader så mener jeg at han også er en sikker kilde.

Når man er en nyhetsreporter er det viktig å være kritisk til kildene sine, fordi det er ikke sikkert alle har så mye kunnskap som man tror, og av og til er kanskje kunnskapen feil i tillegg. Når vi begynte med denne oppgaven var vi veldig kritiske til kildene våre, for å finne en sikker kilde.

Intervjuene våre gikk ganske bra med alle sammen. Jeg føler vi klarte å bruke den vinkelen som funket best når vi filmet og intervjuobjektene våre svarte godt og utdypende. Det var ingen problemer i kommunikasjonen mellom oss og intervjuobjektene. Filmen er redigert slik den er for å fremme budskapet vårt, budskapet vårt er at proffboksing ikke er så farlig som mange tror. Grunnen til at vi valgte å lage en TV-reportasje om proffboksing var for å finne ut om man kunne få så alvorlige hodeskader, og om dette var et godt nok grunnlag til at proffboksing forbli ulovlig i Norge. Når vi fikk oppgaven fant vi ut hvem vi ville intervjue og kontaktet dem samme dagen for å lage avtaler med dem. Vi laget også spørsmålene i god tid før intervjuet slik at vi skulle ha det vi trengte når vi intervjuet. Jeg føler oppgaven ble slik som vi forventet, og jeg føler vi fikk det bra til. Når vi redigerte oppgaven la vi på voiceover som passet, slik at det skulle fullføre reportasjen. Det var ikke noe som gikk galt når vi intervjuet og det var heller ingenting som gikk galt da vi redigerte. Da er jeg hvertfall fornøyd.

Denne oppgaven var veldig interessant og jeg føler vi har lært ganske mye gjennom hele perioden. Dette er også noe som jeg interesserer meg for, og det gjør at oppgaven blir gøyere med engang. Redigeringen gikk også bra, og jeg redigerte den slik at den skulle reflektere oppgaven og fremme budskapet.