Brennvidde 2

Denne oppgaven gikk ut på at vi skulle ta et portrettbilde av en person. På det første bildet skulle vi ta nærbilde av en person, der personen utgjør størstedelen av bildet.  På bilde nummer to skulle vi bruke zoom inn. Og vi skulle prøve å ha ansiktet like stort i dette bildet som det var i det første bildet. Jeg måtte gå lenger vekk, for så å zoome inn. Det som skjer på det første bildet er at man ser litt mer annerledes ut enn i virkeligheten. Man ser liksom litt forvridd ut.

Det som skjer på det andre bildet er at du får mer fokus på personen, og du ser mer lik ut som du gjør i virkeligheten.

18mm zoom

55mm zoom

- Julianne Isabellë

Panorama

Vi fikk en ekstra oppgave i foto i dag, fordi vi skulle ta fotosertifikatet og ettersom dette tar tid og de ikke klarer å ta alle på engang fikk vi en oppgave vi skulle fullføre. Oppgaven gikk ut på at vi skulle ta 3-5 bilder av noe, samme hva det var. Og etterpå skulle vi sette sammen alle bildene til et panoramabilde. Det jeg valgte var å ta bilde rett utenfor skolen, der de parkerer mopeder, firehjuler og sykler. Så satte jeg bildene sammen i photoshop, slik at det ble et panorama bilde.

Slik ble resultatet :-) 

Du får på en måte en panorama følelse av bildet, jeg synes hvertfall det ble utrolig kult. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men likte hvertfall hvordan konseptet ble.

- Julianne Isabellë

Indesign og Photoshop

For noen uker siden fikk vi både Indesign og Photoshop. Jeg har ikke rukket å bli helt kjent med noen av programmene. Men til nå er jeg utrolig fornøyd med begge. 

Indesign:

Indesign er et utrolig bra redigeringsprogram. Det er litt vanskelig å forstå i begynnelsen, men etterhvert går det bra. Du kan redigere på det meste her, du kan lage geomteriske figurer, og annet. Du kan lage tekstbilder og snu opp ned på teksten. Anbefales sterkt!

Photoshop:

Photoshop er jo er program de aller fleste har hørt om, eller har kjennskap til. Dette er også et redigeringsprogramm. Du kan redigere på nesten alt her: øyenfarge, lime inn flere ting og lignende. Det er litt komplisert og forstå i begynnelsen, men det er vel som de sier at øvelse gjør mester.

- Julianne Isabellë

Lukkertid

Lukkertid er hvor raskt kameraet skal ta bilde. Hvis du har rask lukkertid fryser du på en måte bildet, mens hvis du har lang lukkertid får du mer bevegelighet på bildet.

1. Dette bildet er tatt med rask lukkertid. Lukkertiden er: 1/125 sekund

2. Dette bildet er tatt med lang lukkertid. Lukkertiden er: 1/15 sekund

3. Dette bildet er tatt som panorering. Det vil si at jeg følgte bevegelsen med kameraet. Lukkertiden er: 1/15 sekund

- Julianne Isabellë

Brennvidde 1

Eksempel på hvordan brennvidde påvirker fotografisk komposisjon: Ved justering av avstanden mellom kamera og motiv mens man endrer brennvidde kan man se at hovedmotivet er samme størrelse, mens de andre motivene ved forskjellige avstand fra kameraet endrer størrelse.

Kilde: Wikipedia

Zoomet inn på bildet, med kamera lenger borte.

Zoomet helt ut, og tatt bilde nærmere.

- Julianne Isabellë

Medienes dagsorden

- Hva er egentlig medienes dagsorden? Hva vil det si?

Det vil vel egentlig si at publikum får kun høre om de nyhetene som massemediene vil at publikum skal  høre. De vil bare fortelle oss om de nyhetene de selv ønsker å fortelle om. Det er på denne måten media er vaktbikkjer for de bestemmer innholdet, og hvilke nyheter vi skal få se om. På denne måten utifra dette ser vi at media har ganske stor makt over oss. Vi leser kun om det de bestemmer at vi skal lese om.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10060820

Denne ukas dagsorden har vel egentlig vært mest opptatt av seksten år gamle, Sigrid Giskegjerne Schetjne som ble funnet død etter flere uker med leting. Nå bruker mediene all den makten og all den tiden de har til å finne ut mer om saken, slik at de deretter kan skrive om saken. Det blir sprutet ut informasjon og ulike teorier rundt omkring. Hovedteorien - som står på fremsiden av alle nettaviser, og papirutgaver: er at hun mulig har blitt påkjørt.

Jeg var innom en del nettaviser nå, og alle skriver om denne saken. Så det er nok dette som er dagsorden denne uken, og det kommer nok til å bli det i noen uker framover.

- Julianne Isabellë

Fargelære - oppgaver

1a. Forklar substrakt fargesystem (cmyk), lag/finn illustrasjoner
1b. Forklar additativt fargesystem (rgb), lag/finn illustrasjoner

2. Forklar Ittens 7 fargekontraster. Lag/finn illustrasjoner til hver kontrast.

1a. Substrakt - fargeblanding
Når vi ser farger så ser vi de lysbølgene som blir reflektert. Det vil si overflaten absorberer det lyset/fargene vi ikke ser. Alle trykksaker er substraktiv-fargeblanding. Hvis vi blander alle fargene så får vi en farge som absorberer alt lys: svart.

Dette er en substrakt - fargeblanding.

1b. Additativ - fargeblanding
Når vi bruker additativ-fargeblanding jobber vi med selve lyset. TV-skjermer, scenebelysning bruker additativ-fargeblanding. Hvis vi blander alle lysfargene får vi fargen hvit lys.

Dette er en additativ - fargeblanding.

2. Johannes Ittens 7 fargekontraster er:
* Kulørkontrast
*Lyshetskontrast
* Kald/varm kontrast
* Simultankontrast
* Komplementærkontrast
* Metningskontrast
* Kontrast i areal

- Kulørkontrast: Det at vi har farger er en kontrast til ikke farger (gråtoner). Primær fargene er klarest.

Dette er kulørkontrast.

- Lyshetskontrast: Alle kulører kan gjengis fra lys til mørk.

Disse paprikaene beskriver lyshetskontrast fordi fargene er forsterket.

- Kald/varm kontrast: Noen farger oppleves som varme eller kjølige.

Her ser du et bilde der det rød/orange er varme farge og det blå er kalde kontraster.

- Komlementærkontrast: Komplementærfarger blir definert på ulike måter. Johannes Itten bruker følgende definisjon: "to pigmentfarer som blandet sammen gir en nøytral gråsvart tone, kalle vi komplementærfarger. "Med andre ord, et fargepar som ved substraktiv blanding gir fargen grå ved å blande dette fargeparet additivt gir det oss hvitt.

Dette er et eksempel på hvordan du blander farger, som blir kalt komplementærfarger.

- Simultankontrast: En farge blir alltid påvirket av andre farger, og kan derfor gi oss merkelige fargeopplevelser. Øyet vil framkalle komplementærfargen når vi betrakter en farge, for å oppnå fargebalanse. Vi kan se fenomenet hvis vi plasserer den samme gråfargen sammen med andre farger. Gråfargen vil få et skjær av komplementærfargen. 

Dette er et eksempel på simultankontrast.

- Metningskontrast: Farger som er helt ublandet (primærfarger) er reine, klare, sterke og glade. Blandes fargene med hvitt blir de lysere og kaldere, pastell. Farger blandet med brunt eller grått blir dempet, og roligere. Farger landet med svart blir dype, triste, og skaper en mystisk stemning.

Dette er et eksempel på metningskontrast.

- Kontrast i areal: Er hvor mye vi skal blande sammen av hver farge. 

Det du ser på dette bildet er at du foreksempel bruker litt av den blåfargen og masse av lyse grønn.

- Julianne Isabellë

Oppgave - Komposisjon

Symmetrisk: Dette bildet er symmetrisk fordi hvis du deler bilde på midten så får du sånn noen lunde likt på begge sider. Det vil at hvis du setter en bein strek på midten av bildet så får du nesten helt likt på begge sider av streken.

Asymmetrisk: Dette bildet er asymmetrisk fordi hvis du deler bildet på midten så blir det ikke likt på begge sider. Det vil si hvis du deler bildet på midten får du foreksempel ikke hodet til løva på begge sider.

Rytmisk: Dette bildet er et rytmisk bilde fordi formene kommer om igjen og lager et rytmisk komposisjon og balanse.

- Julianne Isabellë & Stine